Tunnel med varmedeteksjon av trafikkbildet

Tradisjonell hendelsesdeteksjon ved bruk av optiske kamera har sine svakheter. I den nye Strindheimtunnelen er det kompliserte lysforhold i portalåpningene, noe som har ført til mange feilalarmer til Vegtrafikksentralen (VTS).

Feilalarmene må kvitteres ut, og i verste fall kan en feilalarm avlede oppmerksomheten fra en reell hendelse. Hyppige feilalarmer kan også svekke tilliten til AID (Automatic Incident Detection) systemet, og gjøre at responsen på feilalarmer blir redusert.

– Da mister vi hensikten med å ha et godt AID-system, og det er utfordrende, sier Jo Forren, byggeleder elektro ved Statens vegvesen, Region midt.

I Strindheimtunnelen ble løsningen på problemet å installere seks termiske kamera. Disse kameraene fanger opp varmestråling (IR) og leverer en varmesignatur som danner et bilde i stedet for et vanlig optisk bilde. Varmestrålingen fanges opp uavhengig av lysforhold, tåke og eventuell røykutvikling.

Første i Norge

Det er installert to kamera i hver tunnelmunning, og to inne i tunnelen som skal dekke problemområdene som tidligere genererte feilalarmer.

Aventi har ansvaret for SRO, AID og elektroinstallasjon i tunnelen, og tok initiativ for å løse problemet med feilalarmene. Den integrerte teknologien som nå er installert i Strindheimtunnelen var ikke tilgjengelig da tunnelen ble bygget. Selve kamerateknologien fra belgiske FLIR var på markedet, men ikke med AID-integrasjon.

– Strindheimtunnelen er den aller første tunnelen i Norge som har tatt i bruk denne teknologien, forteller Admir Bitanga, teknisk leder i Aventi.

Aventi har stått for installasjon av kameraene og integrasjon mot overvåkningssystemet til VTS, slik at hendelser som stopp av bil, gående i veibanen, mistet last mv. utløser en alarm og nødvendig handling iverksettes.

På verdensbasis er det kun tre, fire andre tunneler som bruker termiske kamera i en AID-løsning.

Mindre vedlikehold

Aventi mener bruk av termiske kamera for optimal hendelsesdeteksjon er fremtiden. Optiske kamera genererer feilalarmer ved vanskelige lysforhold, de sliter i tåke og røyk og krever vedlikehold på grunn av veistøv på kameralinsen.

– Med termiske kamera er ikke dette en problemstilling. Man kan trekke en plastpose over kameraet uten at det forringer varmesignaturen som danner bildet, fastslår Bitanga.

Ved spyling av linsene kan kameraene komme ut av posisjon som krever ny kalibrering. I tillegg koster det å stenge ned tunneler for vask og rengjøring.

– Nedstøving i tunneler er en stor utfordring. Med bruk av termiske kamera vil vi oppleve besparelser totalt over en driftsperiode ved at vi korter ned vedlikeholdsfrekvensen, sier Jo Forren.

Han legger til at han har tro på at termiske kamera er en av fremtidens teknologier for automatisk hendelsesdeteksjon.

– Det er verdifullt for oss å få erfaringsdata på dette, fastslår Forren.

Les hva Teknisk Ukeblad skriver om dette.

Les saken om dette på Adresseavisen.

Les saken om dette på Anlegg & Transport.